På nittitallet gjorde Mad Professor en dub versjon av Massive Attacks “Protection” album, som på den tida var omtrent i samtlige urbane hjem med noen under taket mellom 16 og 44 år. Siden da så har mange kansje ikke hørt så mye mer fra den skrudde professor, men han holder på i beste velgående, både med plateetikett (Ariwa) og omfattende turnevirksomhet over hele verden, hvor han jevnlig trekker tusener av publikumere til sitt spektakulære sound system (Som er virkelig verdt å få med seg om enn bare for å oppleve hvor annerledes dub estetikken er i forhold til regulære konsert opplevelser).
På dette albumet som så vidt eg vet, er unik i den sammenheng at det tar og dubber kjente dancehall rytmer, så virker det som om professoren har rekonstruert rytmene i studio, i stedet for å ha de originale lydene (noe som trekker litt ned). og laget et veldig originalt og snodig album. Fint lite finnes av den karakteristiske “wub wub” bassen som han originerte, tilbake står ett ratlende skjelett med mye kvantiserte klappelyder, kastanjetter, tindrums, vaskebrett og hva annet perkusivt som stikker lyden ut. Det savnes også vokalsnutter for å gjennkjenne de individuelle låtene, men det er forståelig at det ville sikkert medført unødvendige kostnader. Men allikavel, eg greier ikke å la være å kalle albumet for nær essensielt fordi det høres så utrolig originalt ut i forhold på til professorens egne produksjoner og også dub genren samlet. Noe av materialet her vil lyttere kjapt kjenne igjen, slik som “50 pence dub” som er basert på en av 50 cents hitlåter (husker ikke navnet), Lenky`s Diwali rytme (Sean Paul, Wayne Wonder, Busta Rhymes &c.) bøir også grundig maula opp. og mange andre som du enten kjenner igjen eller ikke gjør. Men et solid album dog ganske snodig til tider.

Kjøp det her

Uh, latskapen, den latskapen…. Surfa i bakfylla i går og så dukket denne perlen av ei side opp da eg skulle finne ut noe mer om Sizzlas mashupalbum gjort av Dale Cooper (FBI) med Morricones westerninstrumetaler som grunnlag (!) Nå har det vært frem til nå uhyre vanskelig å dra ut noe seriøst nyttig av reggaeanmeldelser synes eg, unntagen om man følger med på 7" scena, men da forutsetter det at man er i en situasjon hvor det å bruke en halv tusen og oppover i måneden på Jamaica importer og lignende… Som man burde gjøre hvis man har anledning til å spille ute jevnlig og disse singlene ikke blir liggende uhørt annet enn på nachspiel osv.
Vel. Så tilbake til albumene. på denne siden så har faktisk han som driver den tatt seg tiden til å kjøpe og anmelde godt over 20 av Sizzlas album, blant mange flere hundre andre. Og kommer med veldig levende og “riktige” vurderinger av skivene som han omtaler, pluss at han kjenner godt til hva som funker til hva og hva som typisk vil skurre i ørene på purister etc. det er en svær side med mange seksjoner, deriblant en side for “overvurderte” reggae album, morsomt. Tar også med seg europeiske, afrikanske og engelske utgivelser og noen jungle artister også (Congo Natty, seen?) . . . Dette er en kjempevarm anbefaling til alle reggae hoder som har lyst til å lese enten om skiver dere allerede har og få litt bakgrunnsinformajon, eller for dere som har lyst til å orientere dere noe bedre i musikken som kommer fra en liten øy i karibia og som har påvirket hele verden, og som fortsatt gjenoppfinner seg og muterer seg i en hastighet som burde få endatil den mest hardbarka psykostraiting til å annerkjenne at det kan være noe i det derre de stapper i pipa der som ikke trenger nødvendigvis å være direkte skadelig, eller kansje akkurat tvert imot.

Go Deh!

………………………….………………………..

En meget aktiv produsent som heter Zeph Daniel har brukt de siste månedene på å lage en avantgarde symfoni i fire deler vedrørende det han kaller det kommende av en større UFO nærværethet, dvs, aliens, engler og demoner. Hvis du kan ha lyst til å høre godt og vel 120 minutter med ekstremt utfordrende lyd for begge synapser så anbefales dette på det sterkeste, ekstremt mye stilige temaer her og orginale melodistrukturer, og noe fullstendig utenom det vanlige enten man er svoren Hawkwind fan, trippa ut Orbist, eller liker musikken din uten repetisjoner. Lasta ned dette i dag fra siden hans og hadde det i headsettet mens eg malte hus, det var suverent! Vil allikavel sende ut en varsku, det kan godt tenkes at dette er en type musikk som er best å høre på alene, eller sammen med noen som ihvertfall er vant med å lytte. OK, kjør romskip!

Jau – ei pokker so bra gruppe.
Perfekt for alle som likar rock – enkelt og greit.
AC/DC.. Spreengsteen… Wiliiam S. Burroughs (Naken lunch)..
Ja – alle har vel lese den ??
Knalltøff musikk med rå tekstar..
Fire ordinære studioplater.
Må kanskje innrømme at eg er litt på sida av mange når eg rangerer desse..

Etter mi meining er den fyrste “Almost killed me” den beste..
Lyden.. melodiane… Rå.
Langt etter er ikkje den andre – “Separation sunday”. Ikkje den nydelege rå og uferdige lyden som den forrige, men gjennomtenkte tekstar..
Den tredje er hit’n til dei..“Boys and Girls in America” Feiande flott, men ikkje den lyden som eg synest dei passar best.. men salgsvare er det.. bør vere iallfall.
No er “Stay Positive” komen. litt fersk enno… men ei dugande plate..
Platekompaniet har hype dei so godt dei kan…
Dersom dei ikkje drikk seg i hel er det absolutt storgruppeformat over dei..
Gi dei ein tjangs..

Stuck beetween stallons (Boys and Girls in America) Valle hovin neste ??

Your Little hoodrat friend (Separation Sunday)

Lord I’m discourage (Stay Positive) Lightersongen deira..

Most people are DJ’s (Almost killed me)

Hostile in Massachusettes -(Separation sundays)

Knuckles (Almost killed med) Animert film/cdlyd

Killer Parties (Almost killed me) Fann ikkje live med god nok lyd… tok den her..Obligatorisk til siste dansen på ein kvar fest…

Vi skulle gjerne lagd et avsluttningsinnlegg med bilder, men så var det innbrudd på presserommet i natt og begge pcene vi brukte ble stjelt, pluss et av kameraene. Derfor ble det ikke et sånt innlegg.

Takk for oss :)

Kristin Amanda Gabrielsen(20 år)er leder av Turbojugend Grimstad og i dag skal hun se Turbonegro for 16.gang. Hun kommer rett fra Kvinesdal rockefestival for å se Turbonegro på Skral, en kjøretur på to og en halv time. Hun håper på å få sitte på med Turbonegro tilbake til rockefestivalen, der de skal spille senere i kveld.

Jeg har likt de i 6 år og jeg liker Turbonegro fordi de lager så mye liv, det er fantastisk musikk, og de gir meg så mye glede. Tilslutt vil jeg gi en oppfordring til tyven som tok Turbojugendjakka mi på kvinesdal rockefestival: Gi den tilbake til meg!

Tilslutt litt bilder fra konserten:

Siden Skralfestival snart er over, har vi hatt en liten spørrerunde og spurt festivalfolket om hva de syns om Skralfestival på en skala fra 1 – 10. Resultater ble overveldene positivt!

Per Odd Birkelund:

Jeg gir den 10 på grunn av Turbonegro.

Silje Viki Simonsen:

9, fordi det er masse kjentfolk og hyggelig stemning og itillegg kan man bade. Det er veldig kult at det folk i alle aldre her!

Guro Kåsa:

8, fordi de kunne hatt fler/ doer, men jeg er veldig fornøyd med artistene. Spesielt at de hadde et band fra Soul/fuknk sjangeren(Sharon Jones & The dap kings. I tillegg er stemingen unik i forhold til Hove. Det er mye kosligere.

Grimstadbandet Art by accident spilte lørdag ettermiddag en forykende konsert på scenen på plenen. De var det eneste lokale bandet som entret scenen på Skralfestivalen i eår, og det er ikke uten grunn, syns i hvertfall vi(Ida og Lise Marie). Vi fikk frysninger når de stod på scenen, fordi vi var så stolte av dem( noen av dem er våre tidligere klassekamerater).

Heldigvis fikk vi til et lite intervju med tre av bandets medlemmer: Geir Martin Stien Thorsen(bassist), Marius Igland(sologitarist) og Ole Andreas Evenstad(vokalist).

Hvordan var det å spille på skral?

Det var kjempegøy, stort. I tillegg har vi aldri spilt for så mange folk før, så det var spennende.

Hva tenker dere om at dere får lov å spille på skral, som eneste lokalband?

Utrolig fett, og selvfølgelig en ære!

Hvilket band på Skral er dere mest inspirert av?

En blanding av alle bandene, spesielt Turbonegro og bigbang, siden de er så flinke til å lage show.

Hva er deres favorittband på skral?

bigbang, The presidents of the U.S.A og Donovan Frankenreiter.

Hva slags musikksjanger vil dere deffinere dere selv som?

Progressiv puserock.

Hvilket band/artister er dere mest inspirert av?

Dream theater og Pink Floyd.

Hvis noen vil høre på dette lovende bandet sjekk ut myspacesiden deres